Eg er tilbake.

Eg beklager mitt fravær fra blogginga, men det har seg slik at Nina har vert heime frå jobb pga sjukdom, og då blir det knapt med fritid.

Så etter mykje om&men satte eg meg tilbake til pc-skjermen etter 2dagers isolat på soverommet. Men no har nina lagt seg, og eg kan ta fram gitaren atter ein gang nynne til ”bjørnen sover”.

Men som alltid har eg noke på hjerte. Eg vil først og fremst fortelle litt om mobiltelefoner. Jessdå, når eg kom heim fra sjøen i 2005 så hadde eg litt smårusk i lommeboka, og eg kjøpte meg den første og beste 3G telefonen på markede DEN GANG. Men eg er jo som alle andre ”arbeidsjern” litt slurven med vedlikeholdet på private eiendeler, ikkje missforstå no jenter,  så derfor begynnte telefonen å forfalle ganske så fort.  For det første låste telefonen seg 10 ganger for dagen, og bokstavane på tastane forsvant gradvis sammen med gleden over telefonen, og til slutt datt heile dekselet i småbiter. Meeen som en liten blåser som eg er så kjøpte eg med ein Sony Ericson som eg forsto absolutt ingenting av, så den ligger i skuffa mi endå den dag idag. Jaja, som dei fleste vennane mine veit så er eg glad i dingsedongser, som sagt. Ikkje missforstå. Eg var en liten tur på ebay , og der fant eg ein skikkelig kul klokke. Den var spesiell og passet meg perfekt, for det var nemlig james bond klokke med mobilfunksjon. Eg var meget fornøgd dei første dagane, men så måtte eg selfølgelig ut å måke snø, og då greide eg å knuse skjermen på klokketelefonen min. Så no har eg gitt opp alt,og lagt korta på bordet, og funnet ut At eg like godt kan ha den gammle nokia3g telefonen med meg i grava.

Ein liten fakta opplysning: Telefonen har låst seg 2 ganger mens eg har skrevet denne teksten, og må fortelle at eg elsker ting som ikkje virker. Fytti f…

Men nok om mobil no. Eg MÅ fortelle om då eg var i Florø for å besøke broderen Jonas for ca 6mnd sida . Då tok me oss ein tur på byn, og der møtte eg igjen ein gammal klassekamerat som kan defineres som ”tjukk i håve” og heiter Per. Eg hadde det alltid kjekt med han då eg gjekk på vidergående, eg lurte han til det meste. Men ein vakker dag forsto Per at alt var tull. Så då måtte eg begynne å tenke nytt, så eg satte meg ned ein kveld og funderte på ka eg skulle finne på for å lure denne ”snulte Per”.(han snylta på alle) Men eg fant aldri ut noke. MEN tilbake til då eg møtte igjen Snylte-Per  på byn. Han var som vanlig godt bedugget og skulle ha ein røyk og ein drink av meg. Eg gav han ein røyk, men drink hadde eg ikkje. Så då måtte eg tenke.  Sååå ”Wops, der er jo et drinkglass som vi har brukt til askebeger.. hmm” så eg tok drink glasset og gav det til Per….. han var jo som forventa ikkje blitt et snev bedre en då me gjekk på skule, så han drakk opp drinken og rista fælt på håve. ”Ka faens billidrink det her er??” eg greide ikkje å svare pga eg lo så tårene rant. Haha. Men snylte-per hadde glømt det heile like etterpå, så då var alt greit.

Grunnen til at eg kom på å nevne Per var fordi eg søkte på damer på nettby, og  blant alle damene kom selfølgelig selveste Per fram. Så eg spurte han om det var ein grunn til at han låg blant alle damene, og då sa han ”faen og, derfor det er så jævlig med gutter innpå profilen min?”.

Som sagt ein artig tulling. Takk for ikveld.

Normal tubulens

Eg vil meddele min frustrasjon.

I dag har eg sorter masse klær og gitt det vekk til Fretex. Bedre det en å hive det i bosskonteineren, ikkje bere fordi den fort blir full, men også for at andre kan nytte mine gamle klær til eventuelt å varme seg , eller bruke som hodepute når en sover om natta. Klærne kjem alltids til nytte for andre.

Mi kjære søster Nina med stor”N” kom heim ca kl hall 4, eg hørte ho kom opp trappa, og eg kjente hjerte banka fortere en ellers normalt. Det første ho kommenterte var kor grisete huset var og at ingen rydder. Veeeldig koselig. Men sånn er det stort sett kvar dag, men kvilepulsen kjem tilbake når ho har fått i seg sin daglige wok eller hot dog, samt ein time på sofaen. Då først er det rom for å prate normalt og være vennlige mot kvarandre.

Ellers er dagen nokså normal, litt surfing på ebay og litt skruing og lodding på arbeidsbenken.

Ciao.

Riktig skikka morgo

No har eg nylig sett et innslag angående blogging på ”God morgen norge” og har forstått at eg er komplett ubrukelig blogger. Det første dei tok opp var om ka ein skulle blogge om. Ein blogg skal være en dagbok der du tar opp problemstillinger og deler tanker og opplevelser i kvardagen din. Sikkert mykje meir, men eg personlig tenkte en blogg var å dele alt! Fra ting som har skjedd, og ting som skjer, og kansje ting eg vil skal skje i fremtida (rolig nå, alle skal få) men der tok eg feil. Så eg starter med blanke ark, og fra no av skal det bli ei dagbok med omhug.

Så då får eg starte med å dele ting eg gjer,  har gjort og skal gjere.

Det første eg gjore i dag var å slå på nattlampa mi. Eg rulla meg straks over på høyre side av senga der det var mulighet å komme seg utav, og spaserte med mine japanske øyne inn på det romslige bade på 1,5 kvadratmeter. Når eg sto framfor speilet tenke eg ” endelig en ny dag” men eg endra fort meining då eg trampa meg inn på kjøkkenet for å lage meg frukost, då oppdaga eg brått at Nina hadde starta oppvaskmaskina tidlig på morgenkvisten som vanlig slik at den er ferdig til eg står opp. Det første eg gjer kvar morgen er å ta utav oppvaskmaskina. Det er forsåvid greit nok, men når eg åpner ei vaskemaskin og ser at 40% av glasa står oppned går eg fra å være ein morgenglad gutt til morgengretten gammel gubbe. Det er totalt ubrukelig å sette et glass på høgkant med ”drikkeenden” opp. Altså, sjømann som eg er må eg alltid passe på  at båten alltid ligg den rette veien i havet, ellers ville den ikkje hatt noken virkning.  Samme prinsippet er det i vaskemaskina, om ein sett glasset oppned vil det bli fullt med altmulig gørr, og blir ubrukelig. Dermed må det vaskes igjen. Bare at en båt må bygges på nytt, så sånn sett var den ein dårlig sammenligning.

Men oppvaskmaskina kan by på mykje meir problem i kvardagen, hvertfall mi siden det er blitt ein rutinemessig jobb med årene. No vil eg ta opp noke som heiter ”skål tallerket i varm vann”. Grunnen til dette er at oppvaskmaskiner ikkje er utstyrt med kjøttkvern. Om ein ikkje skåler tallerken før den settes i oppvaskmaskina vil et filter i bunnen av maskina etterkvart gå tett, og problema begynner å bygge seg opp sammen med tempramanget mitt. Men dette har eg tatt opp i mangen sammenhenger, både i tide og utide. Men som alt anna her i huset går det meste inn eine øyre og ut igjen det andre. Viss det i det heile tatt kjem fram til øyre.

Men no får eg gje meg med skrivinga, kansje fordi eg er morgengretten, eller fordi eg er altfor ærlig dei første timane eg er våken. Kven veit.

Tidligere jobber og ting som har skjedd

Eg starta mi karriere som sjømann i 2004 om bord på en fiskebåt som hette Stålegg, der jobba å sleit eg både i maskinrom og på dekk. Vi fiska blant annet sild, torsk,hyse ,sei, rødfisk og rognkjeks.

I den ferske jobben som fisker greide eg sefølgelig ikkje eg å holde fingrene vekke fra ting som var kjekt! Eg var stadig igjen på dekk når alle var gått innigjen i varmen. Da eksperimentere eg  med mykje rart, blant annet å lage mitt eget akvarie med fersk fisk, eg tok vare på ei stygg rognkjeks som blei med tida avhengig av røyk siden eg fòrte den med røyk (den trekte faktisk ned) også hadde eg ein kongekrabbe som var lite fart i, og den blei i seinere tid kokt til middag.

Men tilbake til rognkjeksa mi, den begynnte etter noen dager å bli missfarget, ganske så kvit i huden ettersom den opprinnelig var gråsvart forsto eg at noke var gale. Eg måtte bite i det sure eple og sende den ut på havet igjen som en flaskepost som venter på en heldig mottaker. Ellers var tida mi på fiskebåt ganske så fin, men eg avsluttet min karriere som fisker etter 8mnd om bord på Stålegg grunnet uærlighet og griskhet fra mannskapet. Eg blei lovt dans på grønne skoger, men fekk ikkje ta et eineste dansetrinn. Så da var pølsa kokt, og eg pakka baggen min og reiste på land. Og i ettertid har reder for rederiet ringt meg og tilbudt meg god lønn og gode arbeidsvilkår, men nok var nok.

Når eg kom heim igjen begynnte eg som motormekaniker der eg fekk reist rundt i verden og oppleve masse rart! Eg var klar for nye utfordringer! Min første tur som motormekaniker var om bord på Ramform Viking som låg i Tomrefjorden på Aker sitt verft. Etter 14 dager i Tomrefjoden utenfor Ålesund fekk eg raskt reise utenlands.  Mine reiseruter var alltid fasinerede,  eg reiste verden rundt. Eg husker godt at eg kom til Gibraltar og gjekk om bord i en båt, og der seilte vi over til Las Palmas. Reisen tok ca 10 dager der vi jobbet 12 timers skift. Når vi kom fram til Las Palmas på Grand  Canaria var det bare å reise heim. Men ikkje eg, eg tenkte eg skulle ta meg litt ferie så da endte eg opp på et hotell på Las Palmas aleine mens resten av mine kollegaer reiste heim. Første kvelden tok eg meg en spasertur langs stranda og blei tørst på ei øl, då gjekk eg opp til partygatene og ente opp på en bar som hette ”Vanilla Bar”. Og som en artig kar eg er satte eg mine bein innenfor dørene og ante fred og ingen fare. Husker det første eg tenkte ” her var det jo koselig og masse damer, jeje” så eg satt meg ned å kleiste et par Euro i bordet og sa eg ville ha øl,(storkar) joda øl fikk eg.. men det eg ikkje visste var at dette var et horehus! Så rett etter eg hadde betalt for øla kom det to damer med krøller fra topp til tå og pratet med meg som om eg hadde kjent dei i 20 år, men det var jo  greit det. Plutselig spurte den eine dama om vi skulle gå ut, og eg tenke” denne gutten har draget” så eg tok meg ein røyk på utsiden med dama som fortsatte å prate med meg. Men etter eg nesten hadde røkt vekk heile marlboro merket og deler av filteret spurte dama om korleis eg ville betale .. då tenkte eg.. ”oi, no er eg på tynn is.. dette er faen meg hore”! Så eg sa eg skulle ta ut penger og kom tilbake.. haha, men eg sprang tilbake til hotellet og låste meg inne! Og dagen etter tok eg meg ti dager i Puerto Rico og der var det straks mykje koseligere. Alt det dumme var glemt og eg møtte nye kjekke norske folk som eg kom i kontakt med. Etter denne vellykkede jobbferien, reiste eg heim. Ca 5 dager etter eg reiste heim fekk eg beskjed om å reise til Bahamas på jobb, og det gjore eg. Eg tok flyet til Miami i Florida, og derfra med et lite 4manns fly til Bahamas! Der jobba eg i ca 2 veker, og tok noen øl ute på bar innimellom etter jobbtid. Men plutselig en vakker kveld då spaserte tilbake på hotellet etter jobb  møtte eg på ei gammal dame med en visnet rose som spurte meg  ”sucky sucky, 1 dollar?” eg takka fint nei og gav ho et par dollar ekstra. Du skulle sett ho, såg ut som ei sviske både på farge og fasong.

Har mykje meir kjekt å fortelle, men kan ikkje skrive for masse på ein gang.

Litt sports interesser

Her vil eg fortelle litt om diverse interesser eg har innenfor sport.

Eg liker godt fotball. Mitt Favorittlag er Newcastle United som spiller i Championship, men er straks tilbake i Premier league siden dei topper tabellen i championship.

Newcastle begynnte eg å heie på då eg var ca 5 år. Det var då Kevin Keegan kom i lederstolen. Grunnen til at eg valgte Newcastle framfor den ellers mer populere Manchester United var at eg ville heie på noken som ingen andre heia på, så då var valget enkelt. Klubben blei stifta i 1892 etter en sammenslåing av to lokale fotballklubber, som var henholdsvis Newcastle East End og Newcastle West End.

Klubben har som vi alle veit hatt oppturer og nedturer, men det må en tole. 

Alan shearer kom fra Blackburn til Newcastle i 1996, samme året vant Newcastle 5-0 over Manchester United. Denne kampen såg eg  hos  Besta ilag med min bror Steffen. Glømmer det aldri, sida han er Man Utd fan. Haha.

Ellers liker eg kickboksing, boksing, diverse kampsport, og skiløp, med  eller uten gever. Samt mykje anna.

Sport eg har mindre interesse for er faktisk Golf. Slå en ball som ligger helt i ro i gresset er ikkje noke for meg.

Kvardagen min

No har eg nylig blitt fortalt av mi kjære og elskverdige søster Nina, med stor "N" at eg skriver grusomt masse feil. Som sagt skriver eg som en 5 åring. Og eg nyter kvart einaste ord eg skriver feil, det viktigaste for meg er at eg hadde karakter "A" i norsk muntlig og skriftlig på skulen.

No som eg har forlatt skulebenken til fordel og det fantastiske sofa livet eg lever nå, må eg også kunne få lov til å legge ut litt ting som eg tenker på og har lyst å meddele med andre folk.

Eg bur i ei rønne på Laksevåg sammen med måndens arbeider fra NAV og drømme søstra mi Nina.

Her i huset gjelder det å finne det svakeste punket hos kvar enkeltperson og tømme litt ekstra salt i såret for å kryddre den ellers så nedvergende kvardagen.

Først og frems vil eg fortelle om leiligheten eg bur i. Den er ca 90 kvardratmeter, og den består av 3 soverom, 1 bad, 1 kjøkken, 1 lobby, gang, og ei stove. Gangen er grei nok, soveromma er fuktige, badet er lite, kjøkkenet er skjeivt og lobbyen lek fra taket. Så det er vel verdt nesten 8000kr per mnd.

Men viss en går videre til verks blir det kun negativ blogging.

Så her må vi holde på alt som er positivt! 

Eg har en herlig hobby som består av Radiostyrte helikoper og fly. Mitt første helikopter kjøpte eg i Danmark for 149kr og blei ødelagt etter et par timer, og kunne konstatere at helikopteret var ubrukelig.

I seinere tid kjøpte eg med et nytt helikopter som heter Blade CX3, det er et CO-AXIAL helikopter som egner seg til innendørsbruk. Etter uker med dette helikopteret kjøpte eg meg et litt større helikopter, Big Lama, detter er også er CO-AXIAL. det vil sei at det har 4 rotorblader og to av bladene går motsatt vei, derfor treng en ikkje hale rotor.

For ca et halvt år siden kjøpte eg meg mitt første 3D helikopter, Det var et Blade 400 som eg oppgraderte for noen ekstra lapper. Dette fikk eg masse glede av og lærte meg fort hvordan alt fungerte. Men torsdag forrige uke solgte eg mitt Blade 400 3D heli, og kjøpte meg et meget bra helikopter som heter Trex 500. Dette er til proffbruk. Eg bruker ca 1-2 timer hver dag på simulator der eg flyg på PC. Det koster ingenting å bruke, men kostet litt å invistere i, men det er vel verdt pengene.

Ellers har eg også et fly med belysning slik at eg kan drive med nattflyging, dette er kanongøy!

Men no orker eg ikkje å skrive meir, har bedre ting å ta meg til ;)

Endelig Mandag

Nok ein gang er det mandag, og tidskjema er knallhardt.

Idag har eg endelig fått laga min svært etterlengta blogg, og her vil eg dele absolutt alt!

Eg må først og fremst fortelle alle at eg lider av det skummle "ordelingssyndromet" som eg blir minna på kvar dag av mi kjære søster, Nina. Ho er lærar og irriterer seg over det meste eg gjer, og ikkje gjer.

Som dere sikkert forstår blir dette en blogg som består av skrivefeil, dysleksi og kraftig ordelingsfeil. Det er viktig for meg å gjere folk oppmerksom på dette, slik at folk kan kommentere det eg skriv om, og ikkje korleis eg skriv.

Men det er handliga som tell. Om det i det heile tatt blir noken handling.